Subscribe: Livet iflg. Boop
http://scrapboop.blogspot.com/feeds/posts/default
Added By: Feedage Forager Feedage Grade B rated
Language: Norwegian
Tags:
alle  bare  denne  glede  jul  kanskje  litt  med  meg  mye  noe  noen    når    skal    ting  var  år 
Rate this Feed
Rate this feedRate this feedRate this feedRate this feedRate this feed
Rate this feed 1 starRate this feed 2 starRate this feed 3 starRate this feed 4 starRate this feed 5 star

Comments (0)

Feed Details and Statistics Feed Statistics
Preview: Livet iflg. Boop

Livet iflg. Boop





Updated: 2017-07-28T08:28:45.760+02:00

 



Men gir det meg glede...?

2015-04-09T14:03:34.574+02:00

Innimellom alt det rare som deles på facebook, dukker det noen ganger opp linker til ting som virkelig får deg til å ønske å bli et nytt og bedre menneske. Sånn var det for meg i går kveld, da en god, tidligere studievenninne delte en sak om "Stuffocation". Det hele handlet om å rydde seg til zen-modus.Zen-modus høres ut som akkurat det jeg trenger, så jeg klikket meg interessert inn på saken. Jeg vet ikke om jeg egentlig har så innmari mye ting, men når man har innmari liten plass, blir det veldig fort veldig fullt. Kjenner du følelsen av å nesten spy av rot? Å føle seg kvalt av ting? Jeg gjør.Jeg syns ikke det er lett å kaste ting, for det er så mye man kanskje får bruk for en dag. Derfor kjente jeg igår kveld et behov for tips til å gjøre sånne prosesser lettere. Rådet i denne saken var enkelt: Se på tingen, og spør deg selv dette spørsmålet: Gir det meg glede? Er svaret nei, kan du kaste det, eller gi det bort.Jeg sov på det i natt.Da jeg våknet idag, var jeg klar for å begynne å kaste. Det er ikke helt nytt for meg, for noen ganger i året får jeg sånt over meg, og da kaster jeg alt mulig rart. Forskjellen er at da har jeg kastet i frustrasjon, uavhengig om det gir meg glede eller ikke. Jeg væpnet meg selv til tennene med søppelsekker, grønnsåpe og vannbøtte (må innrømme at jeg kastet et blikk på bøtta, og tenkte: men gir du meg glede?) Først sto jeg litt rådvill midt på gulvet med søppelsekken i hånda. Hvor skulle jeg begynne, liksom?Den litt visne rosebuketten midt på bordet gikk først, og etter å ha sett meg litt om, fant jeg en ødelagt veske i en krok. Har hatt planer om å fikse, men tanken på det ga meg ingen glede, så den gikk også i sekken. Etterhvert fant jeg flere og flere småting som kunne kastes, og jeg kjente at det å kaste ting, ga meg mye større glede enn tingene i seg selv hadde gjort.Et stort skrin med stearinlys som er for fine til å brennes... På lørdag skal jeg tenne dem, og la de brenne ned. Kanskje drikke et glass vin mens jeg ser på. De gir meg ingen glede når de ligger i et skrin. Et påskeegg fullt av snop...? Jeg hadde glemt at jeg fikk det fra jobben, og at jeg hadde gjemt det oppi skrinet med stearinlys for å ha det for meg selv. Det ga meg veldig glede, så det beholder jeg. Men når egget er tomt, kan det kastes, for boden er halvfull av påskeegg allerede. Det er det som er problemet med for mye ting - du glemmer rett og slett hva du har. Hva er poenget med å ha dem da?  Et akvarium. Hvor lenge skal vi se på at det samler støv oppå kjøkkenskapet? Hele skiten gikk i søpla, med tilhørende kunstige planter, ekstra filtre og pumpa som egentlig ikke passet, så den lakk luft og måtte fikses midlertidig med hårstrikker og tape. Jeg har jo faktisk aldri noensinne tenkt å ha levende fisk i huset igjen. Det var utrolig deilig å kaste det! Det har ikke gitt meg glede på årevis!Jeg fortsatte til badet. Kanskje dette var dagen da jeg skulle gå løs på kurven med det rare i. Tro om alle damer har en sånn stor kurv på badet hvor de legger sminke de ikke bruker, reserveknapper som henger på nye klær, nøkler de ikke vet hvor passer, hårstrikker som kan være greie å ha hvis håret noengang blir langt igjen..? Vel, jeg har en sånn kurv. Gir den meg glede? Nei, men kanskje var det noe oppi der som kan gi meg glede, så jeg startet den omfattende jobben med å gå gjennom alt. Knuste øyenskygger, brukne kajaler og halve smykker ga meg absolutt ingen glede. Favorittparfymen, som ikke er i salg lenger, men som har vært spart på så lenge at jeg ikke tør buke den, ga meg heller ingen glede. Et forstørrelsespeil ga meg så lite glede, at jeg faktisk måtte ta en liten pause bare for å samle meg igjen. Hudkremer som kanskje var så gamle at utslett muligens var det eneste de kunne gi. Jeg har nesten fylt en sekk idag, og jeg har bare skrapt litt overflate. Den kurven har tatt utrolig mye plass, uten å være til noen nytte - uten å være til noen glede!Og nå skal jeg snart på jobb, så dette er nok det [...]



2. desember - prosjekt perfekt jul

2013-12-03T00:31:03.161+01:00


Du hendelse! I år har jeg faktisk kjøpt og pakket inn mange gaver, allerede før vi har bikket over med lilleviseren til 3. desember. Nå står kanskje ikke verden til påske. Jeg har bl.a. vært og handlet på julemessen til dagsenteret, hvor psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede solgte hjemmelagde saker. Der var det utrolig mye fint! Jeg kjøpte mange gaver, og en duk til meg selv. Skal definitivt tilbake dit neste år!

Jeg gir alltid de mest trist innpakkede gavene, for jeg nekter å bruke annet enn gråpapir og avispapir og lignende til å pakke gaver i. Men så kan jeg jo legge litt sjel i pakkelappene istedet. 

Og dette maser jeg om år etter år, og alle er sikkert drittlei av å høre på meg, men altså: Glanset og gloret papir er ikke gjenvinningsbart, og det inneholder massevis av miljøgifter. Det forurenser både under produksjon, og etter at det havner i søpla! Vær så snill å tenk gjennom hva du pakker inn gavene i. Og fortell det gjerne i butikkene du handler i også!

Lik gjerne siden min på facebook Miljøvennlig Innpakning Til Jul. Der ligger det litt linker til kreative, gode og kule ideer. :-)
 




1. desember - prosjekt perfekt jul

2013-12-02T23:02:01.991+01:00

Ok... Jeg hadde veldig bra planer her om dagen, men så fikk jeg det så travelt med andre ting... Hmm... det er jo det som skjer hvert år. Og hver dag da jeg kom hjem fra jobb klokken halv ni, var jeg bare rett og slett for trøtt. Så da måtte jeg begynne med det som var enklest i Prosjektet. Nemlig den delen om å slenge beina på bordet, drikke te og kaffe, lese en god bok og mumse sjokolade. Nå har jeg gjort ferdig den delen, og det var godt.
 

Men jeg innså plutselig at første desember allerede var denne helgen, og adventskalenderen var IKKE klar. Jeg hadde jo bestemt meg for at jentungen skulle slippe å vente til 5. desember i år også!. Heldigvis er jeg queen of multitasking, så lunsjpausen på fredag og i går ble brukt til å handle lunsj, spise lunsj, drikke kaffe, røyke to sigaretter, sjekke facebook, lese nyheter, snakke i telefon og handle adventskalender-gaver. Samtidig. Eller ihvertfall delvis overlappende. Og siden jeg var på julebord igår (også en del av prosjekt perfekt jul, på en måte), måtte jeg pakke inn gavene i formiddag. Heldigvis var jentungen på liggebesøk i natt, og jeg hadde akkurat hengt på siste nummerlapp da hun kom inn døra. Puh!



Etter å ha endevendt boden og slept inn kasser og poser og kofferter med juleting, fant jeg endelig noen krøllete julegardiner og en adventsstjerne. Jeg fant tilogmed en adventsstake vi kunne bruke idag, selv om jeg hadde ribbet av halvparten av pynten pga et annet prosjekt (tror ikke noen la merke til det...)

Nå har jeg hengt opp gardinene, og det ser veldig fint ut, så lenge ingen rører dem sånn at de faller ned. Det er lys i stjerna.

Jeg er i rute! 



Prosjekt Perfekt Jul

2013-11-25T01:50:17.771+01:00

 
De som har vært innom bloggen her de siste årene, vet at jeg ikke er noen superhusmor. Og julen kommer alltid som kastet på meg. Alle planer om sju slag og førjulskos forkastes en etter en jo nærmere julaften vi kommer, og er vi heldig, ender vi bare opp med noen bokser kakemenn og et og annet pepperkakehus.

Rart egentlig. Jeg har alle hjelpemidler som skal til for å lage en flott jul. Jeg har komfyr og kjevle og mikser og pyntepapir og glitter og limpistol og idémagasiner... Jeg har så mange idémagasiner at jeg kunne laget en flott jul på førti forskjellige måter. Men i år har jeg boikottet å kjøpe flere. Jeg kan heller lese i alle de jeg har samlet de fem siste årene. For la oss fjese det: jeg har ennå ikke benyttet meg av en eneste idé eller oppskrift.

Og nå som det er en måned igjen til jul, kjenner jeg at jeg er på akkurat samme sted som jeg er hvert år en måned før jul. Jeg kryper inn i sofakroken i en slags apatisk førjulstilstand. Klamrer meg til kaffekoppen og tenker på alt som bare må gjøres for å få en perfekt jul i år. Og slik går dagene... helt til lille julaften.

I år blir det annerledes. Jeg har bestemt meg. Nå starter Prosjekt Perfekt Jul....

Yeah. Right.



White isn't just white anymore...

2013-10-13T17:51:08.981+02:00

 
Visited my new favorite store in Bergen last week, and got myself one of these sketch books. Yeah, I know, I own at least 20 sketch books, but this one was oh so cool. 24 pages, 3 assorted whites. Paper isn't just paper. White isn't just white. I loooove the warm feel of these papers. They are so pretty with my chalks. And speaking of chalks, I only own a few colors. I need more!
 


Close to two weeks with pneumonia, has driven me up the walls with boredom, and I finally got to clean up my space. Found a lot of equipment I'd forgot about.... I need to do more drawing. I need to do more blogging... Sorry about my laziness, folks! Things will get better now. I have more time in the winter.
 

Btw, when did this blog turn english? I'm sure I remember blogging in norwegian some time ago... :-D




Horace Hare, the Hypnotherapist

2013-03-09T21:38:57.551+01:00

My latest miniature bear. Well, it's not a bear, it's a bunny. Horace is a hypnotherapist. However, his sessions rarely work out very well. He's only managed to hypnotize himself so far...

The hat is made of cardboard and velvet paper, and some old clock parts. Horace is hand sewn, and measures 9 cm - that's 3 ¾ inches, (not counting the ears). Pattern is my own as usual.






Hans, the coffee bear

2013-02-20T08:33:29.878+01:00

This is Hans, the coffee bear. He is hand sewn, using medium pile hand dyed miniature fabric from Sassy's. He's 5 way jointed, using 10 and 7 mm. discs. He measures 9.5 cm standing, 7 cm sitting down :-)




Blueberry

2013-02-18T17:05:02.366+01:00

 
This is Blueberry! He's a needle felted little doggy, 3 inches (ca 8 cm.) tall. Jointed in neck and feet. :-)





Say hello to Edmund :-)

2013-02-18T16:49:03.104+01:00

Hi! Meet Edmund. Edmund is 4 inches (10 cm) standing, and 3 inches sitting down. He is needle felted of 100% wool, and has jointed arms, legs and neck. He's just picked a rose to give his sweetheart for Valentine's... :-)  


Thanks for visiting!



Chip - the needle felted squirrel!

2013-02-18T16:48:45.812+01:00


My needle felted squirrel is done! His name is Chip. He's made of 100% norwegian wool, except the wooden eyes. He's holding a real, painted walnut. He measures 4" (10 cm) to the top of the head. This one took me a few days, but I'm really happy with how he turned out :-))




"Anna" - pen on paper 2012

2013-10-13T17:50:48.446+02:00

"Anna" - 2012
30x45 cm
Pen on paper

Endelig ferdig med denne... Det tok litt tid, men jeg var så godt igang - og så plutselig sa det stopp. Lenge. Og når jeg endelig kom igang igjen, ble nesten hele greia ødelagt av skyggelegging. Men jeg sa ferdig - det er kanskje ikke helt riktig. Jeg tror denne aldri ville blitt ferdig, men jeg måtte bare gi meg til slutt. Størrelsen er 30x45 cm, og den er tegnet på 360 grams papir med UniPin Fine Line 0.05 fra Mitsubishi Pencil Co.

Detaljer (klikk på bildene for større versjon):








Fotodagbok, 11.-15. juli 2012

2012-07-16T00:04:40.414+02:00

Nå som Tysnesfest er over, får jeg kanskje tid til å gjøre ferdig denne tegningen. Det gjenstår egentlig ikke så mye, men det har vært umulig å finne nok timer innimellom jobb, dugnad og konserter jeg ville få med meg. Nå gleder jeg meg til en mer normal hverdag, hvor jeg får tid til å bare være meg, og til å gjøre litt av mitt.Det var ikke så mange konserter jeg virkelig hadde lyst å få med meg, men Helene Bøksles konsert i Onarheim kirke på onsdag, hadde jeg veldig lyst å finne tid til. Heldigvis fikk jeg fri fra jobb slik at jeg kunne være der. Jeg er litt pingle når det gjelder å løpe rundt med mobilkamera i kirken, så jeg tok bare et bilde av taket, jeg. Dere får heller bare forestille dere en blond, fager jente med englestemme utenfor bilderammen...   Etter jobb på fredag, dro jeg rett på dugnadsvakt i baren på festivalen. Det er alltid supergøy å stå i baren og selge øl. Man får se så mange rare og feststemte mennesker, og stort sett alle er hyggelige så  lenge man er hyggelig mot dem. Egentlig burde jeg vært en sånn gammel dame med egen skjenkebule et sted...    Det var musikk for enhver smak, men som sagt var det ikke så mye av det som virkelig fenget meg. Men jeg vet ikke om noe kunne holdt meg borte fra CC Cowboys-konserten på lørdag. Selvsagt snirklet jeg meg helt frem til scenekanten, og hang der fremme som et gammelt, glisende fugleskremsel. Trøsten etterpå må være at de fleste andre som hang rundt meg omtrent like gamle som meg...Jeg hadde også glede av å få sett og hørt Mari Boine idag. Flott og mektig musikk som egnet seg godt på en scene i naturen - på en liten flekk mellom skogen og sjøen. Hun er en artist med en stemme og en stil som gjør virkelig inntrykk. Jeg kastet meg ikke akkurat ut i vill heksedans der i sjøkanten, men musikken fenget meg mer enn jeg hadde trodd på forhånd.[...]



Fotodagbok, søndag 8. juli 2012

2012-07-09T08:53:13.194+02:00

Det er ikke mange timer jeg har fri denne sommeren, og de timene jeg har for meg selv prøver jeg å utnytte på  best mulig måte. Dvs at jeg soler meg, steller plantene mine, leser bøker og tegner litt - helst alt på en gang. Turer og friluftsliv har måttet vente litt denne sommeren, men forhåpentligvis kommer jeg sterkere tilbake på det området utover høsten.

Akkurat nå leser jeg Anna Karenina av Tolstoj. Dette er en fantastisk fin bok, men den er litt tung fordi det er tusenogørti skikkelser involvert (og den har noen gørrkjedelige parti innimellom alt det fine). Jeg kommer nok til å bruke litt tid på denne boken, hvis jeg fortsetter i dette tempoet. Er foreløpig ikke gjennom bind 1 (av 2) engang. Men om det så tar hele sommeren, så er den nok til syvende og sist verd det.



Fotodagbok, lørdag 7. juli 2012

2012-07-07T22:54:44.447+02:00

Etter en lang dag (en lang uke) på jobb, var jeg fast bestemt på å sitte utendørs. Vi bryr oss ikke om det regner, Miniboop og jeg. Vi koste oss under vår store parasoll, med tepper, puter, knehøye tøfler og lesestoff. (og noe kald drikke til mor (som jeg fjernet fra bordet for bildets del (vil jo ikke fremstå som et dårlig forbilde...)))



Here we go again...

2013-10-13T17:50:33.204+02:00


New work in progress. It will probably take some time, as I'm working elsewhere most days, all day. Thanks for visiting!



As yet untitled

2013-10-13T17:50:06.264+02:00


"As yet untitled"
(click for larger image)
Pen and watercolors on paper
45 x 30 cm
June 2012





"Soul Cage" - Pen, marker, charcoal, chalk and pencil on paper

2013-10-13T17:49:37.457+02:00


"Soul Cage" - April/May 2012

Pen, marker, charcoal, chalk and pencil on paper.

Mounted on black cardstock.

Size: A3






"Melinda" - Pen, marker, charcoal, chalk, pencil and ink on paper

2013-10-13T17:49:08.050+02:00

 
(image)

"Melinda" - April 2012
 
Pen, marker, charcoal, chalk, pencil and ink on paper. 



World Poetry Day

2012-03-21T18:36:13.125+01:00

Introduction to Poetry
by Billy Collins

I ask them to take a poem
and hold it up to the light
like a color slide

or press an ear against its hive.

I say drop a mouse into a poem

and watch him probe his way out,

or walk inside the poem's room

and feel the walls for a light switch.

I want them to waterski

across the surface of a poem
waving at the author's name on the shore.

But all they want to do

is tie the poem to a chair with rope
and torture a confession out of it.

They begin beating it with a hose

to find out what it really means.



21. mars er den internasjonale poesidagen. Den skal feires med en diktbok og et glass vin i sofakroken.



Trettende dag jul...

2012-01-07T03:17:37.551+01:00

Noen ganger snubler jeg innom denne bloggen, og da tenker jeg at: wow, her er det lenge siden det var oppdatert...Og så tenker jeg at jeg kanskje burde skrive noe her. Det er ikke det at jeg ikke har noe å skrive om, for det har jeg! Masse! Jeg har et helt superspennende liv (Neida, jeg har ikke det. Jeg bare prøver å høres skikkelig kul ut). Men jeg kan jo lire av meg utrolig mye om utrolig lite. Jeg må bare vente til jeg er i det rette humøret. Men når jeg er i det humøret at jeg kan lire av meg mye om lite, så velger jeg ofte å heller krype langt under et teppe og holde meg der til det maniske går over. Nå som julen er over (Det var trettende dag jul idag!). Og nyttår. De greiene er over, da kan jeg nesten ikke utsette det lenger. Dere må jo ikke tro jeg har vandret heden. Jeg er her.Julen, ja. Er det ikke rart? Jeg tror jeg har skrevet om dette før, men det var det der om julaften på kjerringa. Bokstavelig talt. Kjerringa altså... og julaften. HVERT eneste år sier man at ...jeg skal begynne tidlig i år. Åh, som jeg skal bake og kose meg, og alt skal være klart lenge før jul: Pepperkakehus, sju slag, juletre og samtlige julegaver! Jeg skal bare nyte den siste uka før julaften. Jeg skal slenge beina på bordet, drikke te - ikke sånn pose-te, men skikkelig te - som lukter jul, og jeg skal se alle slags suppete filmer på tv og lese alle bøkene jeg tenkte å lese i år, og brodere initialene mine på lommetørkler, og henge opp pepperkakehjerter i vinduene. Og når jeg ikke gjør sånne koselige husmorsysler skal jeg lage en snømann og en snødame som omfavner hverandre.Kyss meg der sola aldri skinner. Fire dager før jul så leiligheten fremdeles ut som et bomba bordell. Jeg visste ikke engang hvor jeg skulle plassere juletreet. Alle aktuelle plasser var opptatt av møbler, papirhauger, stabler med leketøy, kartonger med julepynt, poser med julegaver og fiendtlige kolonier hybelkaniner. Jeg bestemte meg for at dagen skulle brukes til rydding.Er dere flinke å rydde under press? Jeg er superflink. Ikke bare ryddet jeg. Jeg ommøblerte også. Det er spennende. Man begynner med å samle alle møblene i en haug i et hjørne. Hvis kommoder og skjenker er tunge, tar man ut alle skuffene - med innhold - og stabler slik at de danner et skeivt tårn oppi sofaen. resten av møblene balanserer man oppå salongbordet (hvis man klarer å løfte dem over alle haugene med småting som ligger rundt på gulvet). Ikke forvent hjelp. Det er noe med familier... de står vanligvis bare i en klynge og ser måpende på deg når du begynner å ommøblere. Når du har fått plassert de møblene du vil beholde der du vil beholde dem, kaster du resten utfor terrassen. Så kan du begynne å plassere alle småtingene som har ligget i hauger på gulvet det siste halve året. De dytter du oppi alle skuffer og steder hvor det er ledig plass (etter at du har tømt noen skuffer utfor terrassen). Hvis du kaster nok ting utfor terrassen, skal du se at leiligheten blir skikkelig ryddig til jul! Har du tenkt litt strategisk, har du også plass til juletreet.Jeg var skikkelig fornøyd den kvelden.Tre dager før jul var det altså tid for å skaffe juletre. Siden jeg jobbet på dagtid, måtte kvelden brukes til juletrepynting. Jeg skulle jo tross alt bruke de siste dagene til å ha beina på bordet, drikke te og... ja. du vet. Når det er ett eneste juletreutsalg i tilgjengelig omkrets, bør jeg huske til neste år å være tidligere ute. Jeg er ganske kresen på trær, og de trærne som var igjen, var ikke helt... min gre[...]



Pepperkakehus 2011

2012-01-07T02:47:35.174+01:00

Siden jeg la ut bilder av pepperkakehuset mitt forrige jul, syns jeg nesten jeg må legge ut bilder av årets også (selv om det strengt tatt ikke er årets, nå som vi har passert nyttår...) Og så er det heller ikke bare mitt...Denne gangen har jeg og broren min laget pepperkakehus sammen. Så mye gøy ut av så lite :))Vi har røde lysdioder inne i huset. Egentlig hater jeg fargede lys til jul, men siden disse lå igjen fra fjorårets prosjekt, og siden de passet godt til denne scenen fra "A Nightmare before Christmas", ble de godkjent.Figurene er laget av marsipan og lakris. Trappen er laget av Bassetts Allsorts - het de ikke Big Ben en gang i tiden, forresten? Vi spiste halvparten underveis... Bra det ble nok til trappen likevel.  Use Buse... Oogie Boogie. Han er nesten den kuleste i filmen, ikke sant? Nei, forresten... Dr. Finkelstein er den kuleste. Sally mangler et bein. Hun syr det sikkert på igjen etterhvert. Det blir mye rot når vi holder på. Og som du ser, vi brukte ståltråd inni figurene. Ellers ville de nok segnet om. Det er ikke sånn at vi spiser det etterpå uansett. Blærk...Den lille åsen er laget over et skjelett av ståltråd og folie. En så stor klump med deig ville aldri blitt steikt hvis ikke den var hul.  ...Men den ser jo bare ut som en klump...   Vårt første forsøk på å lage det kuleformede rommet var slik... Det fungerte ikke i det hele tatt. Det var ikke fint, og det kollapset fullstendig til slutt. Det var en hel kveld med arbeid helt bortkastet. Hvordan vi fikset det til slutt, er en godt bevart familiehemmelighet. Vi ble fornøyd til slutt! Jeg har ikke hatt hjerte til å kaste det ennå....Halloween Town by Night :)[...]



Turer i skog og mark! Det var DET jeg sa!

2011-08-12T20:42:08.324+02:00

Jeg liker turer i skog og mark... Jeg mener på ordentlig. På med støvler (helt vanlige støvler, mener jeg! Støvler på, før man trasker avgårde i våt mose mellom kratt og trær. Var det tydelig nok? Skjønner alle hva jeg mener nå?)Dere forstår: For en tid tilbake fikk jeg noen megetsigende blikk.–Ja, vi vet jo alle hva det er kode for...–Hæ? Hva mener dere? Hva er kode for hva da?Fnising rundt bordet.–Liker turer i skog og mark, liksom... Skog & Mark...Boop ser ut som et spørsmålstegn en liten stund.–Åhhh! Dere mener... Åhhh...–Kontaktannonser er fulle av sånne koder, altså. Trodde du virkelig at "turer i skog og mark" betyr turer i skog og mark på ordentlig?–... øh, ja..?Det kan da UMULIG være bare meg som har levd i naiv uvisse om disse kodene? Det må være tusenvis som meg der ute! Plutselig får jeg en endeløs rekke med bilder i hodet. Tenk dere bare alle misforståelsene dette må ha ført til opp gjennom årene!Se for dere gamle Ola i tømmerkoia som endelig tok mot til seg og satte inn annonse i Allers i 1978: "Jeg er en snill og stillfaren mann, som ennå er ganske sprek og spenstig på tross av alderen. Jeg liker turer i skog og mark, lærarbeid og peiskos. Bill.mrk.: "Mørke kvelder i skogen""Nervøs venter han med nylaget kokekaffe på kanna, etter å ha tørket støv av elghodet på veggen – og etter å ha striglet den gamle, utstoppede reven som han fanget i 1953 på andre siden av Vetlemyrsnipetjødn. Og så banker det på den grønnmalte, gamle døren, og inn kommer Dominatrix Beatrix fra Oslos vestkant, kledd i svarte lakkstrømper og rød velurkappe med en kjetting rundt halsen og et digert andreaskors på slep... Holy crap... Gamle Ola falt kanskje død om av sjokk der og da! Hvor mange uforklarlige dødsfall har disse kodene for de innvidde på samvittigheten?Og når vi snakker om de innvidde. Kanskje Petra i Mannebladet Tøffe Menn i 1995 var en av de innvidde? Kanskje satt hun der i sitt skumle, spesialkonstruerte fangehull og raslet med oksepisken og filte sine stålnegler da villmarkens sønn Gustav banket på. Gustav i grønne Viking-støvler med praktisk snøring (og lappet med sykkellappesaker), og nyinnkjøpt tomannstelt og thermos med rykende grønnsakbuljong, og en bøttehatt med selvlagde fiskefluer (nye, rosa fluer til søte Petra)... Stakkar Petra... Stakkar Gustav!Jeg grøsser når jeg tenker på hvilke andre ting som kanskje er koder som har gått meg hus forbi, men velger egentlig at jeg ikke vil vite om dem. Jeg vil ikke at flere mulig sanne historier skal hjemsøke meg og ta ifra meg nattesøvnen.Jeg ville bare oppklare eventuelle misforståelser fra min side opp igjennom årene. Hvis jeg noen gang har sagt at jeg liker turer i skog og mark - så er det fordi jeg liker nettopp det!BEVIS A:  [...]



ZZZzzzzhit!

2011-08-07T11:04:21.574+02:00

Jeg gikk en tur på stien, og søkte skogens ro. Jeg møtte på en hoggorm, og skapte meg koko.

Fy søren! Skulle gjerne vist dere bilde. Av hoggormen, that is. Ikke av meg - som sto stiv som en stokk oppå en stein og turde hverken å gå frem eller tilbake. Men jeg var rett og slett ikke i stand til å ta bilde. Jeg var ikke i stand til å tenke på at kamera var oppfunnet engang. Jeg var ikke i stand til å tenke på noe annet i denne verden enn at inni lyngen der, var en orm som kanskje var minst fem meter lang, og sikkert i stand til å tygge meg, svelge meg og spytte meg ut igjen.

Jeg har sikkert fortalt om min ormefobi før. Æsj, som jeg hater de krypa! Jeg tuller ikke - jeg får frysninger bare jeg ser en slange i tegnefilmer... Og der kom jeg trampende, ante fred og ingen fare, bablet i vei om ett eller annet som sikkert ikke var viktig, med brodern som kom rett bak meg i løypa. Og så er det noe som beveger seg noe veldig ved foten min. Ikke lite og blafrende som et insekt, ikke klakkende og plutselig som en løs stein - nei, buktende og illevarslende som... ja, som en orm.

Og der løfter den hodet, krøller seg rundt med all sin ekkelhet, før den snor seg unna joggeskoen min. Nesten over skoen min faktisk. Sikksakkmønstret og motbydelig.

-Å GUD! Åhhh guuud! En orm! En orm! En hoggorm! Å gud!
Akkurat så intelligent hørtes jeg ut. Kjente at jeg var grådig stolt av min egen oppførsel akkurat da. Not.

Og samtidig hoppet jeg som en sprettball fremover på stien.

... boing... boing... boing...

...til jeg landet på en stein. Og der sto jeg med beina i kryss og turde ikke bevege meg i tilfelle snoken da ville se meg, komme etter meg - og ta meg.

Lenger bak virret brodern forvirret rundt:
-Hæ? En orm? Hvor? Jeg vil se! Søren, jeg vil se den også!
-Erru' helt fjern?
-Men jeg vil se!
-Dust!


....

-Skal vi gå videre, eller?
-Eh, Videre? Nei takk. Jeg tror jeg bare står her, jeg. Likte meg så usedvanlig godt på denne steinen. Tenkte vi kunne stå her en stund. Bare nyte stillheten, spise nistepakken, og kanskje gå hjem utpå høsten... eller når snøen kommer.

Brodern så litt rådvill ut.
-Skal vi gå tilbake?
-TILBAKE? Er du spinnvill? Da må jeg jo gå forbi der ormen er!
-Øh...


Jada, det sier seg selv - jeg kom meg videre. Ellers ville jeg jo ikke sittet her nå.

Og historien min har ikke noe poeng eller noe moral, og det er ingen som helst fornuftig grunn for at jeg skriver dette, eller for at du leser det. Følte bare et veldig behov for å få det ut. Og akkurat nå er jeg bare veldig overrasket over hvor mye jeg kan lire av meg om en orm som krysset min vei i bare brøkdelen av et sekund. En orm som kanskje aldri har gjort en flue fortred.

Kanskje ligger den akkurat nå og forteller sin historie til ormevennene sine og sier:
-ZZZZzzzzhit! Jeg znodde meg avgårde fort som bare tuuuzan, menz det ekle beiztet av et mennezke hoppet etter meg og ville zikkert zpize meg! Fy zøren, azzå! Tror jeg bare blir liggende under denne zteinen en stund, jeg.



Når alt annet blir ubetydelig.

2011-08-04T10:00:40.823+02:00

Det har ikke vært så fristende å blogge i det siste. Plutselig skjer det ting som gjør at alle hverdagslige hendelser og småting føles fullstendig ubetydelige. Men hverdagslige ting er ikke ubetydelige, og det er viktig å huske på.

Det er så mange ting som kan sies når grusomme ting rammer så mange uskyldige, slik som vi har opplevd i Norge nå. Men det meste har vært sagt mange ganger, fra mange hold - og selv om mine tanker er mine, så har de nok blitt tenkt av de fleste andre også.

Jeg liker tanken på at landet vårt nå forenes i kjærlighet, åpenhet, omtanke og forståelse. Men som så mange andre, sitter jeg med en ekkel følelse av at den samme kjærligheten, forståelsen og verdigheten ikke ville vært den samme om det var andre personer eller grupperinger som sto bak terrorangrepene i Oslo den 22. juli. Det er forskjell på verdighet og nummenhet. På samme måte som slik vi ikke vil assosieres med "terroristen som visstnok ikke skal nevnes ved navn", må det være en viktig lærdom for oss alle at heller ikke den vanlige muslim i gata vil assosieres med islamistiske jihadister.

Og hvorfor skal ikke Anders Behring Breivik nevnes ved navn? Vi har aldri hatt problemer med å nevne andre ekstremister eller massemordere ved navn. Har du noen gang byttet ut navnene Hitler, Osama bin Laden, Mullah Krekar, Stalin, Pol Pot eller Saddam Hussein med "han som ikke skal nevnes ved navn"? Er det fordi at det er noe dypt inni oss som synes det er skamfult at vårt samfunn kan ha avlet et slikt monster? Vårt åpne, fordomsfrie samfunn?

Jeg håper virkelig at det er riktig. At alle nordmenn nå kan omgåes våre medmennesker med nyfunnen kjærlighet, forståelse og verdighet... At dette varer lenger enn til at det første sjokket har lagt seg, og at det rekker lenger enn til vår egen ytterdør. Lenger enn til vårt nærmeste nabolag.

Jeg sender fremdeles alle mine varmeste tanker til de etterlatte, til ofrene, til alle de som måtte være vitne til disse umenneskelige gjerningene... Jeg håper de alle får all den hjelpen de trenger for å komme seg videre i livet. Jeg håper at god hjelp finnes. La oss ikke glemme det som skjedde, og la oss heller ikke glemme det som sto bak - hverken personen eller holdningene.

La oss forhindre at noe slikt noengang skjer igjen.



In memoriam...

2011-07-24T19:08:31.057+02:00


The Stolen Child

Where dips the rocky highland
Of Sleuth Wood in the lake,
There lies a leafy island
Where flapping herons wake
The drowsy water rats;
There we've hid our faery vats,
Full of berrys
And of reddest stolen cherries.
Come away, O human child!
To the waters and the wild
With a faery, hand in hand,
For the world's more full of weeping than you can understand.

Where the wave of moonlight glosses
The dim gray sands with light,
Far off by furthest Rosses
We foot it all the night,
Weaving olden dances
Mingling hands and mingling glances
Till the moon has taken flight;
To and fro we leap
And chase the frothy bubbles,
While the world is full of troubles
And anxious in its sleep.
Come away, O human child!
To the waters and the wild
With a faery, hand in hand,
For the world's more full of weeping than you can understand.

Where the wandering water gushes
From the hills above Glen-Car,
In pools among the rushes
That scarce could bathe a star,
We seek for slumbering trout
And whispering in their ears
Give them unquiet dreams;
Leaning softly out
From ferns that drop their tears
Over the young streams.
Come away, O human child!
To the waters and the wild
With a faery, hand in hand,
For the world's more full of weeping than you can understand.

Away with us he's going,
The solemn-eyed:
He'll hear no more the lowing
Of the calves on the warm hillside
Or the kettle on the hob
Sing peace into his breast,
Or see the brown mice bob
Round and round the oatmeal chest.
For he comes, the human child,
To the waters and the wild
With a faery, hand in hand,
For the world's more full of weeping than he can understand.
 
~W.B.Yeats 


allowfullscreen="" frameborder="0" height="328" src="http://www.youtube.com/embed/aUdmaXpuf8M" width="400">